Cand. philol. Reberg fra Bergen-området etablerte i 1918 en pensjonatskole for gutter på Stabekk. Reberg hadde tidligere vært lærer ved Hartmanns pensjonatskole i Asker.
Skolen besto av en bygning med undervisningslokaler (Stabækhøi) som ble bygget i 1918, og Stabækhøi hotel som Reberg kjøpte i 1915. Videre var det et hus med gymnastikksal på stedet, også dette bygget i 1918. Det lå der Festsalen (ovenfor Kinoen) ligger i dag.
I gymnastikksalen ble det drevet gymnastikk, men det ble også vist film.

Først litt om gymsalen og filmvisning generelt. Reberg hadde fått bevilling av kommunen til å starte kino i 1922, men han fikk bare lov å vise film når det var skolefri. Filmtypen man benyttet på den tiden var svært brannfarlig nitratfilm. Brannsikker acetatfilm kom først etter 1950. Ifølge Ole H. P. Disen (se kildene nedenfor) ble film antent ved et uhell, og hele gymnastikksalen brant ned. Gymnastikksalen ble snart bygget opp igjen, men nå leide kommunen lokalet og overtok kinodriften. Ifølge Bjørn Magne Mathisen (se kildene nedenfor) var det bare en liten brann i en isenkramforretning i gymnastikksalbygningen, og denne ble straks slukket.
Kommunens kino i gymnastikksalen ble åpnet 25. august 1923. Det var plass til 200 personer, og en cellist, og en fiolinist sørget for lyd. Filmene som ble vist var blant andre den svenske(!) filmen "Synnøve Solbakken" og Harold Lloyd-filmen "Hastverk". Kinoen gikk godt, og i 1924 vedtok kommunen å kjøpe gymnastikksalen. Overskuddet ble brukt til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med utbyggingen på Strand.
Det ble snart behov for en større kino. En tomt som lå mellom gymnastikksalen og undervisningsbygget (Stabækhøi), ble kjøpt av kommunen. Her ble det satt opp en helt ny bygning, og gymnastikksalen ble ombygget til festsal. Resultatet ble den Kinobygningen vi ser her i dag. Den nye kinoen sto ferdig 25. august 1926 med 360 plasser. Den er tegnet av Eilif Arneberg og himlingen av Guy Krohg (1937). Kinoen er nå nedlagt, men bygningen er fortsatt i bruk til kulturelle formål.

Så tilbake til Rebergs Pensionatskole. Reberg kjøpte som nevnt Stabækhøi hotel i 1915. Bygningen ble ombygget og tilpasset skolen. Her var det internat for elevene. Arkitekt for ombyggingen var Eilif Arneberg og internatet fikk spisesal, salong, bibliotek, vannklosetter, bad og 28 elevværelser. I tredje etasje bodde familien Reberg.

Undervisningsbygningen, det som nå heter Stabækhøi, hadde klasserom og lå ute ved Gamle Ringeriksvei, rett nedenfor det som er kinobygningen i dag. Stabækhøi ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg som også tegnet Oslo Rådhus. Se bildene ovenfor. Her var det middelskole i første etasje og gymnas i andre etasje. Det var sløydsal i kjelleren og seks soverom på loftet.
Gymnaset var for gutter som bodde på pensjonatet. De kom fra hele landet.
Middelskolen var for dem som kunne bo hjemme. Her gikk både gutter og piker fra Stabekk og området omkring.

Skolen var beregnet på ca. 80 elever. Det var 9 lærere. Bare friske gutter med god oppførsel ble tatt opp. På fritiden drev elevene med skisport, skøytesport, fotball og tennis. Når det var innevær, brukte de salongen der det var lærere til stede.

Skolen var populær og hadde stor søkning. Men skolen hadde ikke eksamensrett, og alle elevene måtte gå opp som privatister i Kristiania. Da Stabæk kommunale høiere almenskole ble åpnet i 1923, måtte pensjonatskolen etter få år gi tapt i konkurransen.

I kjelleren på undervisningsbygningen lå tidlig på 1950-tallet spisestedet Giraffen. Det var en mørk bule som ingen anstendige piker gikk inn i. I 1956 kom "Grotten Kvikkbar og Tobakk" med pølser, mineralvann og is. Etter en brann i 1974 ble stedet nedlagt i 1976.

I 1978 ble bygningen pusset opp og fikk tilbake sitt opprinnelige utseende.

I 1979 flyttet Peppes Pizza inn i lokalene der "Grotten Kvikkbar og Tobakk" hadde vært. Dette var den første Peppes Pizza i Asker og Bærum. I 2011 ble denne restauranten lagt ned etter 32 års drift. Sabi Sushi og Pizzabakeren kom senere inn i lokalene.

Det har også vært fiskebutikk, kolonial, kjøttforretning, elektrisk forretning, frisørsalong og forretningen Penn og Papir (som solgte mye mer enn papir) i bygningen.

Birger Johansen, som sto for oppussingen i 1978, og et Oslofirma kjøpte eiendommen i 1978.
I 2015 ble gården solgt til Kristian Ødegård og Johannes Thorsnes (som senere solgte seg ut).

Bakken foran Stabækhøi ble kalt Hotellbakken og Svingenbakken.


Mer om skolehistorie i Bærum: Se Rik på historie s. 71

Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112

Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Stedsanalyse Stabekk sentrum. Bærum kommune.

Fra Norges næringsveie i tekst og bilder

Plakett på undervisningsbygningen.

Normann, Liv Enersen. (2013). Et lite minne fra Øvre Stabekk. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53

Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua − og Bekkestuingene

Disen, Ole H. P. (2017). Filmens og kinoens barndom i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57

Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk − og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658

 

 

Samme motiv som ovenfor. Bildet er tatt i 1982. Kilde: Bærum bibliotek

Denne bygningen, Stabækhøi, hørte til Stabekk pensionatskole. Dette var skolens undervisningsbygning. Sett fra sydvest, Bildet er fra 2018. Foto: Knut Erik Skarning